12 svar til den som ønsker å lære om esperanto
Innhold
1. Hva er esperanto?
2. Hvor mange mennesker i hele verden kan esperanto?
3. Vi har allerede engelsk som internasjonalt språk, trenger vi virkelig et nytt språk?
4. Er det mulig å ha et levende språk uten folkeslag og uten nasjonalt territorium?
5. Er intensjonen at esperanto skal erstatte alle eksisterende språk?
6. Er ikke en omfattende innføring av esperanto en utopi? Ideen virker utrolig.
7. I dag registerer vi en økende interesse for dialekter. Er ikke det i uoverenstemmelse med esperanto-ideen?
8. Vil ikke alle nasjoner bruke esperanto på sin måte slik at språket splittes?
9. Er ikke esperanto et kunstig språk og dermed ikke naturlig?
10. Hvorfor hender det at betydelige lingvister kommer med negative uttalelser om esperanto?
11. Er det mulig å bruke esperanto for avanserte diskusjoner, poesi og for å uttrykke følelser?
12. Hvorfor lære esperanto? Hvordan er det mulig å bruke språket?
Esperanto er et nyttig kommunikasjonsmiddel for folk med forskjellig morsmål.
Verden blir mer og mer internasjonal. Mennesker, penger og varer forflytter seg mer og mer fritt. Likevel, fordi mennesker snakker forskjellige språk, som alle er vanskelige å lære, kan ikke tanker forflytte seg helt fritt. Esperanto er en løsning som på en svært bra måte bygger broer over språklige barrierer. De som lærer esperanto sier samtidig: «Jeg er åpen for verden».
2. Hvor mange mennesker i hele verden kan esperanto?
Forholdsvis mange sånn at vi allerede i dag kan kjenne «smaken» av et virkelig internajonalt felleskap. Desverre finnes det ingen måte å finne ut hvor mange som kan esperanto, like lite som det er mulig å finne ut hvor mange som forstår latin, eller kinesisk utenfor Kina. Antallet ligger sannsynligvis et sted mellom 50 000 og 2 millioner. Uansett, de esperantotalende er ganske mange, og ganske spredt utover hele verden for å kunne utgjøre grunnlaget til en vosksende internasjonal kultur.
3. Vi har allerede engelsk som internasjonalt språk, trenger vi virkelig et nytt språk?
Nye kulturer skaper nye språk. Den internasjonale kuturen er ikke noe unntak.
Engelsk er et fantastisk språk, akkurat som alle andre språk er fantastiske innefor sin kultur. Likevel, er det virkelig «internasjonalt»? Her er tre ting som kan være verdt å tenke på:
A) Ingen av de mange mellomfolkelige organisasjonene eller de organer som finnes mellom regjeringer (slike som FN, EU eller Interpol) bruker kun engelsk, og det samme gjelder for de fleste ikke-statlige organisasjoner (NGO-er). Faktum er at FN og EU gang på gang er blitt tvunget til å øke antallet offisielle språk.
B) Oppfatningen at man kan benytte engelsk overalt i hele verden er en illusjon. Et besøk til Sør-Amerika eller regioner i Afrika hvor man snakker bl.a. fransk, russisk, kinesisk, japansk osv., viser tydelig at det virkelig handler om er illusjon om man forsøker å gjøre seg forstått utenom de store hotellene, flyselskapene og liknende. Til og med i Europa er det ofte ikke mulig å bruke engelsk, og når det er mulig, er omfanget av temaer som kan diskuteres vanligvis begrenset.
C) Mange japanere og kinesere studerer engelsk over ti år på skolen, likevel sliter flesteparten av elevene med å snakke det. Og svært få europere, selv etter mangeårige engelskstudier, klarer å tilegne seg de samme evnene som en innfødt engelskspråklig. Esperanto kan, etter relativ kort studieperiode og praksis, bli et språk som man kjenner som «sitt eget språk».
4. Er det mulig å ha et levende språk uten folkeslag og uten nasjonalt territorium?
Ja. Det som ikke er mulig er et levende språk uten fellesskap mellom mennesker som bruker det, elsker det og verner om det. Men dette fellesskapet kan være noe annet enn et land eller et etnisk folkeslag, og kan bli funnet spredt omkring i hele verden. Middelalderlatinsk var et levende språk uten folk: Professorer fra Cambridge, Köln og Praha underviste i latin i Paris, og ingen fant det unormalt. Samfunnet av esperantobrukere kan på samme måte sammenliknes med et folk hvor det finnes mennesker fra alle nasjoner som bevarer sin egen identitet, men som tilføyer deres samfunn en ny «menneskelig» identitet. Man kan si at esperanto har «et folk» som potensielt er hele Jordens folk.
Det er ikke hudfarge eller frokostvaner som gir liv til et språk, men viljen til å kommunisere. At denne viljen eksisterer viser f.eks. Internett som har vokst eksplosivt de siste årene. Den utviklingen har vært mulig på grunn av det faktum at man har blitt enige om at datamaskiner skal bruke samme kode, dvs. et språk, når de kommuniserer med hverandre, uansett om det er en Macintosh-, Windows- eller UNIX/Linux-verden. Den utviklingen er jo logisk. Hvorfor kan ikke den samme logikken gjelde for mennesker med forskjellige kulturer og språk?
5. Er intensjonen at esperanto skal erstatte alle eksisterende språk?
Absolutt ikke. Esperanto er et slags forsvar for alle språks rett til å eksistere.
En av de store fordelene med esperanto er at det ikke er et nasjonalspråk, men et språk som folk med forskjellige språk bruker for å utveksle meninger eller tanker, eller for å uttrykke følelsene sine. Esperanto er dermed ikke noen konkurrent til nasjonale eller lokale språk, men bidrar tvert imot til å stoppe den undertrykkingen av språk som skjer på ulike måter verden over
Dessuten, muligheten til å ha direkte personlig kontakt med mennesker fra andre kulturer, er muligens den mest effektive måten å erfare og berikes ved hjelp av de kulturelle og menneskelige forskjellene som omgir oss. Slike erfaringer øker ofte nysgjerrigheten og interessen for andre språk og kulturer.
Ved å lære esperanto, opplever mange at selvtilliten øker – «Ja, jeg klarer jo å lære et fremmedspråk!» og flere begynner litt senere å studere et eller annet nasjonalt eller lokalt språk. Mange esperantister interesserer seg, ikke bare for esperanto, men også for fremmedspråk og fremmede kulturer generelt.
6. Er ikke en omfattende innføring av esperanto en utopi? Ideen virker utrolig.
Ethvert viktig og nyttig framskritt er en realisering av en utopi. Bare den som allerede på forhånd kjente til den framtidige utviklingen kunne si hva som er utopi eller ikke. Hvem forutså, la oss si i mai 1989, Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning? Faktisk har ikke mennesker mulighet til å forutse noenting nøyaktig. I mange science fiction-romaner ville mange kompliserte situasjoner ikke oppstått dersom de involverte hadde hatt en mobiltelefon. Mobilen er nå en normal ting, men ingen forfattere tenkte på dem da de skrev om framtiden. Er ikke den tekniske utviklingen i verden en stor «utopi» som blir virkeliggjort og fortsetter å bli virkeliggjort?
I dag er esperanto mye mer en en utopi. Det er en realitet, resultatet av 120 års bruk i alle verdensdeler og på alle livets områder.
De språklige kommunikasjonsproblemene som vi erfarer i internasjonale sammenhenger i dag, trenger virkelig en løsning. Noen ganger tenker folk at «det har alltid vært et problem, og vil alltid være et problem», likevel finnes det i historien rikelig med eksempler på løste problemer. Ville det da være så utrolig at vi skulle lykkes i å løse også dette problemet?
Faktisk, for mange esperantister er det ikke så viktig om det noen gang i fremtiden skulle komme et stort gjennombrudd for esperanto eller ikke. De har helt enkelt glede av språket og det verdensomfattende fellesskapet omkring det, f.eks. ved å brevveksle, reise eller spille/høre musikk.
7. I dag registerer vi en økende interesse for dialekter. Er ikke det i uoverenstemmelse med esperanto-ideen?
Paradoksalt nok går den nye interessen for dialekter i samme retning som interessen for esperanto.
Dialekter duger ofte bedre til å uttrykke følelser og til å beskrive forhold som er spesifik for definerte lokalsamfunn, som noen ganger er veldig små. På samme måte er det internasjonale språket esperanto bedre tilpasset til å uttrykke det som verken tilhører den nasjonale- eller dialektale kulturen, men som er felles for alle mennesker. Det idelle ville være om alle mennesker hadde tre språk og tre identiteter: en lokal, en nasjonal og en for hele verden. Erfaringen viser at de kan harmonere uten problemer. En innbygger i Colmar (Frankrike), som snakker den tyske Alsace-dialekten, kan det nasjonale språket fransk og dessuten bruker esperanto i kontakten med omverdenen, kjenner seg som alsace-bygg, franskmann og verdensborger på samme tid, og har sansynligvis et rikere kulturelt liv enn en franskmann som kun snakker fransk.
8. Vil ikke alle nasjoner bruke esperanto på sin måte slik at språket splittes?
Når språk splittes er det et tegn på at folk enten ikke vil, eller ikke kan ha gjensidig kontakt. Latin ble brukt over et kjempestort område over mange århundrer, og forble samlet i denne perioden. Det splittet seg i dialekter, som ble opphavet til de romanske språkene først etter at det romerske imperiet falt sammen og all kontakt opphørte.
Den tekniske utviklingen har allerede svart på spørsmålet om det er mulig å ha gjensidig kontakt – satellitter, datanettverk, mobiltelefoner, massemedia, tog, fly, biler … Og esperanto er i seg selv et kraftig uttrykk for at mennesker virkelig ønsker å ha direkte kontakt mellom seg.
9. Er ikke esperanto et kunstig språk og dermed ikke naturlig?
Ethvert språk er resultatet av menneskers kreativitet. Mange ting som vi finner naturlig – som brød, roser, griser, hunder – er faktisk på samme måte et resultat av at mennesker har anvendt sin kreativitet på naturen.
Den grunnleggende strukturen til esperanto ble til gjennom utvelgelse og forskjønning av trekk som utviklingen har gitt til ulike «naturlige» språk. Derfor gir esperanto et fullstendig naturlig inntrykk på den som snakker språket. Dette naturlige inntrykket skyldes også det faktum at esperanto, mer enn mange andre språk, respekterer den menneskelige hjernens naturlige villighet til å generalisere signaler av betyding til hele språket. I mange språk finnes f.eks. ett ord for begrepet «bedre». Men barn som snakker slike språk benytter i starten uttrykk som «braere» eller «mer bra», fordi de har lagt merke til signalet «ere» eller «mer», som i «finere», «flinkere», «mer interessant», «mer levende» osv. og generaliserer dette også til ideen «bra». Bare korrigering fra foreldre og lærere, eller ønsket om å herme omgivelsene best mulig, får dem til å erstatte denne naturlige formen med den korrekte formen i det aktuelle språket. Det samme skjer med andre uregelmessigheter. Det finnes flere språk, også norsk, hvor man i noen verb for å si «tok», ikke bruker det vanlige systemet (ved å legge til eller endre endelser, f.eks. sykler-syklet), men istedenfor endrer vokalen i verbet (å ta-tok). Også ved dette tilfellet kan man se at barn og utlendinger i begynnelsen helt naturlig bruker den generelle metoden fordi de ikke er oppmerksom på irregulariteten. Slike vanskeligheter er mye mindre vanlig i esperanto.
Det som er så fantastisk med esperantos «fødsel» er at initiativtakeren til språket (L. L. Zamenhof), lyktes i å skape forutsetninger for at det skulle bli et levende språk hvis mennesker ville ta det i bruk og bruke det i praktisk kommunikasjon. Det skjedde, og bruken av esperanto forvandlet prosjektet til å bli et levende språk. Det den ukjente øyelegen i Warsawa presenterte i form av en brosjyre i 1887, var faktisk ikke mer enn et frø. Et frø som falt i god jord (mennesker som lengtet etter et språk for å kunne kommunisere over de språklige barrierene), og ut fra det grunnlaget, grodde opp til å bli et levende språk.
Selv om esperantos «frø» ble kastet av kun én person, utvikler språket seg på samme måte som andre språk – ved bruk. Selv om grunnlaget forblir det samme (det er presentert i boken Fundamento de Esperanto (Esperantos fundament)), har språket nå mange ord og uttrykk som det ikke hadde for hundre år siden. Så esperanto har blitt rikere og fortsetter å bli rikere. Språkets utvikling følges og dokumenteres av Akademio de Esperanto (Esperantoakademiet)
10. Hvorfor hender det at betydelige lingvister kommer med negative uttalelser om esperanto?
De som best forstår kompleksiteten til språk, er lingvistene. Kanskje nettopp derfor er det så mange av dem, sikkert svært kompetente mennesker, som ikke kan tro at esperanto kan fungere som en helt, levende språk, og dermed er verdt å merke seg og utforske.
Et språk er noe så komplekst og utsøkt, at oppkomsten av et virkelig, rikt, levende språk basert på én enkelt ungdoms prosjekt (Zamenhof var 27 år da han presenterte esperanto etter å ha arbeidet med det i mer enn ti år), er noe svært usannsynlig. Naturlig nok er man skeptisk. Men dersom man sjekker realitetene, legger man merke til at esperanto utrolig nok fungerer bra til internasjonal kommunikasjon.a
11. Er det mulig å bruke esperanto for avanserte diskusjoner, poesi og for å uttrykke følelser?
Ja, poesi kunne man finne allerede i den første lille brosjyren om esperanto, som kom ut i 1887. Det kommer regelmessig ut nye diktsamlinger, og mange berømte klassiske dikt er oversatt til esperanto.
Det enkle faktum at det finnes gode esperanto-oversettelser av Leibniz' Mondalogi, av Shakespeares Sonetter, flere Tintin-bøker av Hergé, Ringenes Herre av Tolkien, Den sultne steinen av Tegore, En dåres dagbok av Lu Xun, Bibelen, Koranen og Konfucius' samlede verker, og at det kommer mange poetiske verker beviser hvor anvendbart esperanto er som litteraturspråk.
En diskusjon vil vinne mye i klarhet, tydelighet og kvalitet når alle kan uttrykke seg direkte på et språk de føler at de behersker godt, og når tilhørerne straks kan forstå det som blir sagt, fordi de også føler seg hjemme i språket som brukes. Dette viser omfattende erfaringer fra de årlige verdenskongressene og fra mange internasjonale møter, vitenskaplige seminarer, sommeruniversitet osv. som foregår hvert år og hvor undervisning, diskusjoner og samtaler i korridorene foregår på esperanto.
Historien forteller om mange mennesker fra forskjellige deler av verden som har uttrykt sine følelser ved hjelp av esperanto. Uansett om det har skjedd i bøker, sanger, dikt eller i møte med andre mennesker. Den som deltar i livet til esperanto-samfunnet, vet at man på esperanto kan fornærme hverandre, diskutere krast, men også uttrykke sin solidaritet, sin deltakelse i en annens lidelser, like godt som den dypeste kjærlighet.
12. Hvorfor lære esperanto? Hvordan er det mulig å bruke språket?
Om du interesserer deg for esperanto og vil vite mer om hvordan man bruker språket, er du velkommen til å besøke http://lernu.net/enkonduko hvor du finner mange svar på spørsmål som «Hvorfor lære seg esperanto?», «Hvordan bruke språket?» og liknende.